Jeg har tidligere på denne bloggen skrevet om været her på vestlandet hvor jeg tilbringer brorparten av tiden min. Det har handlet mye om regn, sludd, is og grått skydekke, som er det vi vanligvis er "velsignet" med her på våre kanter av verden. Men nå er det annerledes. I hele mars måned har det kommet 8 millimeter regn. Ja - du leste riktig - åtte millimeter! I Aftenbladet som er regionsavisen vår, kunne jeg i dag lese følgende setning: "Frem til fredags kveld kommer imidlertid sola til å skinne som vanlig. Det er ganske sikkert."
http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Na-kommer-nedboren-3151294.html
Det er jeg som har laget streken under ordene i sitatet. Når begynte det å bli "vanlig" at sola skinner i Stavanger? I mars?
Som denne lenken viser, er det unormale marsværet den store snakkisen for tiden: http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/rogaland/1.10971945
For noen år siden var vi på ferie i Hellas da det brøt ut en stor skogbrann på øya Samos. Dramatiske bilder flimret over skjermen under hver nyhetssending, og filmsnutten med den fortvilede mannen som skrek "Huset mitt! Huset mitt!" til brannfolkene ble vist igjen og igjen. Det var dette klippet som dukket opp i minnebanken min da jeg så bildene fra brannen på Vårlivarden som har skaffet lokale brannfolk en god del bekymringer nå i påsken.
Den langvarige tørken har gjort bøndene på Jæren bekymret for avlingene sine, og da min søster nylig kom hjem med fly fra Paris, lurte hun et øyeblikk på om flyet hadde tatt henne i feil retning, og at hun var i ferd med å lande i Hellas, for maken til brunsvidde marker hadde hun aldri sett!
Dette har fått meg til å lure på hvordan det egentlig står til med moder Jord for tiden? Det blir nå flere og flere forskere som roper varsku når det gjelder global oppvarming, men det later fortsatt til at de taler for døve ører. Fremdeles krangler politikere og næringslivstopper om hvem som skal ta ansvaret og den dertil hørende regningen, og alle synes at det i grunnen er noen andres ansvar å gjøre de endringene som må til for å redde verden og kommende generasjoner fra totalhavari. Som en god venninne og en ellers svært så oppegående person sa til meg for en stund siden: "Jeg innser at noen må redde verden, og det blir sikkert barna mine, eller noe, men jeg orker ikke å engasjere meg. Jeg har det alt for travelt."
Plutselig begynte jeg å tenke på jorden som en stor organisme, omtrent som en gigantisk kropp. Så tenkte jeg på hvordan menneskekroppen reagerer når den blir syk. Det starter gjerne med at man føler seg utilpass og ikke helt i form. Etter en stund får man gjerne feber, men ikke alltid. Noen ganger får man andre symptomer. Enkelte ganger opptrer mange forskjellige og tilsynelatende urelaterte symptomer på flere steder i kroppen, alt etter hvilke sykdommer kroppens ubalanse gir seg utslag i. Men til syvende og sist er alt et utslag av kroppen ikke tåler den påkjenningen den blir utsatt for.
Er det så unaturlig å tenke seg at jorden er i ferd med å nå tålegrensen? Eller i verste fall allerede har overskredet den?
Se på denne ufattelig vakre planeten vi er så heldige å holde til på! Hvorfor er det så fryktelig vanskelig å ta litt bedre vare på den? Hvorfor lar vi egoisme og grådighet styre så mange av valgene våre? Den stadige jakten på vekst er i grunnen kreftcellenes ideologi, og dersom vi fortsatt trekker likheten mellom jorden og menneskekroppen, er det lett å definere menneskene som kreftceller. Jeg tror de fleste av oss vil kjenne ubehag ved tanken på å være en kreftsvulst...
De fleste av oss blir nok overveldet med tanken på hvor maktesløse vi er i den store sammenhengen. Hva hjelper det vel at jeg gjør noe, når alle de andre bare fortsetter rotteracet? Til det har jeg å si at ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe! Jeg utfordrer herved alle til å tenke over hvilke endringer i livsstilen som kan være overkommelig for akkurat deg! Er det mulig å sette fra seg bilen et par dager i uka? Lar det seg gjøre å sykle til jobben i sommerhalvåret, kanskje? Kan du bli flinkere til å resirkulere? Eller kanskje du strengt tatt ikke trenger å reise på den sjette storbyferien i år? Hva med forbruksmønsteret ditt? Kan du vurdere å handle på Fretex neste gang du har lyst på noe nytt? Kjøpe møbler på Finn.no? Eller hva med å arrangere byttetreff med venner en kveld? De mest ihuga har erklært full shoppestopp i 2013, men det er kanskje ikke nødvendig for alle. Hva med å tenke på hvor maten kommer fra? Har du en hageflekk du kan dyrke dine egne grønnsaker på?
Dersom du prioriterer å kjøpe mat som er økologisk dyrket, og egg og kjøtt fra dyr som får naturlig for, og som får gå ute, har du plutselig gjort en hel masse! Og i tillegg har du tatt litt bedre vare på din egen helse.
Nå er det sånn at jeg liker sol og pent vær like mye som de fleste, og avskyr de lange, grå periodene med trøstesløst regnvær vi vanligvis har - noe tidligere blogginnlegg burde være et bevis på. Men det bekymrer meg at været er så unormalt som dette. Andre steder i verden har været gitt seg andre, og langt verre utslag, så fortsatt er vi heldige som bor her i Norge. Men det fritar oss altså ikke fra ansvar - tvert imot!
Hva med å la 2013 bli det året vi tok ansvar for vår egen bakgård, og sørget for å bli den første generasjonen som overlot jorden til neste generasjon i bedre stand enn vi selv mottok den?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar