Jeg bor i Stavanger – en
mellomstor by i verdens rikeste land. Den ligger idyllisk til på kanten av
Nord-Jæren og klimaet er mildt året rundt. De tidligste potetene kommer hvert
år fra en bonde på Randaberg som er nabokommunen til Stavanger. Flotte strender
og kort vei til Prekestolen som etter hvert har blitt kjent som en naturlig turistattraksjon
av de sjeldne.
Høres bra ut, eller
hva? Ok; her kommer sannheten om hvordan det egentlig er å bo i byen med verdens
mest uforutsigbare klimaforhold. Man kan kanskje få inntrykk av at vinteren i
Stavanger er mild som en fønvind, men nei da; selv om man leser værmeldingen
kvelden før man går til sengs for å være sikker på at man har de mest
oppdaterte prognosene, kan man fort bli skadelidende hvis man uten videre tar
dette for god fisk. Man har for eksempel lest at det skal være lett regn, bris
og 5 varmegrader neste morgen og man rigger seg derfor i stand til å sykle til
jobben neste dag. Fin tur – 15 minutter med vind i håret og røde roser i
kinnene – hva kan vel være en bedre start på dagen?
Men neste morgen når
man går ut for å hente avisen i postkassen på hushjørnet, oppdager man at det
er såpeglatt fordi det ligger en tynn hinne av is på alle flater – asfalten i
særdeleshet. Et raskt klesskift senere står man i gangen og ifører seg det
eneste fornuftige på en dag som denne; brodder! Ordentlige brodder med pigger
dekker nå sålen på de ellers nokså glatte skoene mine. Jeg er parat! Jeg
spaserer fjellstøtt de 50 meterne til busstoppet med musikk på ørene mens
bilene suser forbi.
Sitteplass på bussen,
og jeg er i godt humør. Det er ikke før jeg går av bussen i sentrum at det går
opp for meg hvorfor alle jeg møter snur seg, og folk stirrer på meg fra andre
siden av gaten. Jeg løfter litt på øretelefonene som gjør at jeg befinner meg i
min egen lille musikalske verden, og hører verdens mest irriterende knaselyd!
Det går raskt opp for meg at lyden sammenfaller perfekt med skrittene mine, og
så ser jeg at asfalten her – 4 kilometer nord for huset mitt – er helt bar.
Ikke en is-hinne i sikte! Jeg vurderer et øyeblikk å stanse for å ta av
broddene der og da på fortauet, men finner ut at det er for dumt, så jeg
spaserer knasende videre på mine latterlig overutstyrte, isbroddbekledte
føtter.
Etter 30 meter er jeg
vitne til en dame litt yngre enn meg som plutselig ligger langflat på fortauet.
Hun reiser seg heldigvis raskt opp igjen og jeg ser fort at det eneste som er
skadet er selvfølelsen. Et lite sekund takker jeg broddene mine, mens jeg kaster
et blikk på det mikroskopiske feltet med is som hun klarte å skli på.
Om ettermiddagen når
jeg skal hjem, ligger broddene godt gjemt i vesken min, for plussgradene har da
formert seg i en slik fart at det umulig kan være noen is som har overlevd.
Når jeg legger meg om
kvelden kjenner jeg hvordan stormen som plutselig har blåst opp rusker i taket
på huset, og regnet som pisker mot ruten holder meg våken til langt på natt.
«Four seasons in one
day» går refrenget i en sang som var populær for noen år siden. Her i Stavanger
er det sjelden vi har fire årstider på en dag – som regel har vi bare tre
årstider i løpet av et helt år. Den årstiden som stort sett fullstendig glimrer
med sitt fravær heter «sommer». Denne eksotiske årstiden får vi siddiser stort
sett bare oppleve dersom vi drar bort fra hjembyen vår. De har den i rikt monn
andre steder i landet – på slike steder hvor de også har snørike vinternetter,
milde vårkvelder og friske høstdager med sol fra lav himmel.
Så joda – kom og besøk
oss – det er mye spektakulært å se og oppleve her – vær inkludert! Men pris deg
så lykkelig over at du kan dra tilbake til ditt eget hjemsted, hvor været forhåpentligvis
i det minste er hakket mer forutsigbart enn i Stavanger! Velkommen skal du
være!
