Vestenfor måne: Tanker om tid.

Harold Lloyd i kamp med tiden:

Jeg har tenkt litt på begrepet ”tid” og hvordan vi forholder oss til dette. Tid er definert som en lineær dimensjon som vi mennesker har valgt å dele opp i 24 enheter i døgnet, også kalt ”timer”. Alle får hvert døgn tildelt nøyaktig like mange enheter til disposisjon – helt uavhengig av tittel, yrke eller stand. I denne sammenheng er det altså ingen forskjell på kong Salomo og Jørgen Hattemaker.

Likevel er tid noe det ofte blir snakket om på en negativ måte: Vi har for lite av den, den er dårlig, vi har den ikke i det hele tatt, skulle ønske den var bedre, at vi hadde mer av den, vi får kanskje mer i morgen. Og så videre. I det siste har jeg lurt på om alle disse problemene skyldes at det stadig blir stjålet mer og mer tid fra oss? For stadig vekk ser jeg denne etter hvert ganske så beryktede ”tidstyven” omtalt. At en enkelt tyv kan være i stand til å stjele fra så mange på en gang finner jeg i grunnen nesten litt imponerende…

Denne tidstyven har kanskje også en sammenheng med begrepet ”tid er penger”?

Nå er det vel egentlig sånn at vi kommer til å få akkurat de samme 24 timene i morgen som vi fikk i dag. Ikke er sannsynligheten særlig stor for at kvaliteten vil være merkbart annerledes enn i dag heller. Og dersom tiden vi har virkelig er så dårlig, hvorfor i alle dager ønsker vi oss stadig mer av den da? Har det noen hensikt å ønske seg mer tid? Vi får jo ikke mer enn de tilmålte 24 timene uansett!

Og så til det store spørsmålet: Hva bruker vi egentlig all denne tiden til? For faktum er at vi bruker opp alle de 24 timene hver eneste dag, alle sammen. Ikke går det an å spare på dem heller...

Jeg hadde i min ungdom gleden av å tilbringe et halvt års tid i Tanzania, og der lærte jeg at det er mange måter å se på tiden på. Tanzanianerne hadde nemlig en tendens til å se tiden som noe som stadig kom mot dem, og som de ikke behøvde bekymre seg over om de fikk nok av. De hadde vel nok av andre ting å bekymre seg over, så det er kanskje naturlig at de tok lett på dette overflødighetshornet, som tiden representerte for dem. Bildet under er for øvrig hentet herfra: http://tanzaniajourney.wordpress.com/

Da jeg for flere år siden ryddet i sakene etter en gammel tante, fant jeg en liten, unnselig bok kalt ”How to live on 24 hours a day”. Skrevet for over 100 år siden av en britisk forfatter kalt Arnold Bennett. Han kan du lese mer om her, hvis du vil: http://en.wikipedia.org/wiki/Arnold_Bennett

Herr Bennett har noen ganske artige betraktninger rundt tiden og hva vi gjør med den. Dersom du får fatt i boken, kan den absolutt anbefales!

Svenskene har en vakker omskriving av døden som jeg ser blir brukt mer og mer også her hos oss. De sier at noen "går ut av tiden". Jeg har også hørt folk si at noen "valgte selv å gå ut av tiden".

Det hender også at man hører folk si at "tiden har stått stille". Det har den nok ikke. I hvert fall ikke hvis man tenker seg at tiden beveger seg. Hvis man derimot tenker seg at det er vi som beveger oss gjennom tiden, vil jo tiden alltid stå stille, og da mister begrepet sin mening fullstendig. Her kommer to helt forskjellige eksempler på hvordan tiden kan oppleves å stå stille:

Til sist er vi også alle "barn av vår tid", og dette uttrykket er jeg spesielt glad i. Jeg synes det er spesielt interessant å lese om mennesker som har levd før, og altså vært barn av sin tid. Historie er et undervurdert fag! Og det får meg til å lure på hvordan kommende generasjoner vil se på oss som lever nå, i lys av den kommende tidens idealer og verdensforståelse? Jeg håper de vil se på oss med velvilje og en god porsjon humor...

Her kommer et lite knippe mennesker som alle var barn av sin tid: