Mye moro med FedEx... NOT!

Joda - jeg skal altså snart en liten svipptur til Japan for å besøke min førstefødte og hennes mann, som har fått det for seg at å jobbe og studere et år i en liten fiskerlandsby i Japan (Sendai har 1 million innbyggere og ligger ikke egentlig ved kysten...) er en kjempegod ide! Spøk til side; jeg unner dem begge opplevelsen og innsikten det gir å oppleve andre deler av verden en stund.  Her kan du forresten lese litt om min datters opplevelser i Sendai

I den forbindelse fant jeg ut at det ville svare seg å kjøpe togbilletter på forhånd. Det japanske jernbaneselskapet, som for øvrig har verdens raskeste og mest punktlige tog, utsteder nemlig noe som mest av alt kan sammenliknes med interrail-billetter - men bare for turister. Her er forresten siden til en engelskmann som ga oss veldig god innføring i det japanske jernbanesystemet. Siden hans heter The Man In Seat 61

Som sagt, så gjort. Siden var relativt enkel og selvforklarende, og etter å ha fylt ut all nødvendig informasjon, så som navn, adresse, telefonnummer og e-post, fikk jeg en mail fra selskapet med beskjed om at brevet med billettene ville bli levert på døren av FedEx i løpet av 2 til 4 dager.

Det var den 3. mars. I dag er det 12. mars, og det gikk plutselig opp for meg at jeg ikke hadde mottatt noen togbilletter ennå. En kjapp telefon til reisefølget mitt, forsterket engstelsen min; hun hadde nemlig mottatt sendingen 2 dager etterpå - på døren, som avtalt.

Heldigvis hadde jeg e-posten med bestillingsbekreftelsen og - ikke minst - sporingsnummeret jeg trengte for å spore pakken. Heldigvis er jeg ikke helt tapt bak en computer, så jeg fant fram til FedEx sin hjemmeside, plottet inn sporingsnummeret, og fant ut at pakken var forsøkt levert den 7. mars klokken 11:48.

Nå vet jeg ikke helt hvor mange norske borgere (skiftarbeidere unntatt) som pleier å befinne seg hjemme på den tiden av døgnet, men jeg var da altså på jobb. Nå skulle man jo kanskje tro at ettersom jeg hadde utstyrt FedEx med både e-postadresse og mobilnummer, at noen ville ta kontakt for å avtale ny levering, men neida - det er ikke sånn det virker!

I stedet kunne jeg på sporingssiden lese at pakken nå befant seg på min "local FedEx facility". -Jaha, tenkte jeg. Jeg lurer på hvor det er hen? Søk på FedEx i Stavanger ga meg 0 resultat. Hm...

Plutselig fikk jeg en innskytelse som jeg antakeligvis kan takke underbevisstheten min for og jeg åpnet siden til Bring.no, og skrev inn sporingsnummeret til FedEx på søkesiden deres. Og jammen fikk jeg ikke treff, gett! Og ble sporenstreks satt videre til posten.no sine sider som kunne opplyse meg om at pakken lå og ventet på meg på min lokale "post i butikk", og at dersom jeg ønsket å få pakken levert hjem til meg ville det koste meg et gebyr på 79,- kroner.

Akkurat, ja! Skal vi se, bare for å rekapitulere: Jeg bestiller en vare hos en leverandør som lover meg å levere varen hjemme på døren hos meg uten ekstra kostnader innen 2 til 4 dager. Når jeg etter 9 dager uten kontakt, selv går inn og sporer pakken, blir jeg sendt fra FedEx til Bring.no og så videre til posten.no, hvor jeg til slutt blir avkrevd 79 kroner for noe jeg allerede har betalt for. Med mindre jeg selv vil kjøre (har ikke bil selv) og hente pakken på min lokale (yeah, right!) Rimi-butikk.

Det ender selvfølgelig med at jeg får min kjære velvillige privatsjåfør til å kjøre meg til Rimi, og når jeg spør etter pakken i luken, finner den unge post-i-butikk-ansatte straks fram konvolutten som ligger klar i skranken og venter på meg. Øyensynlig den eneste FedEx-konvolutten de har inne for øyeblikket, for i det jeg sier FedEx, slenger han hånden inn bak en halvvegg og fisker den fram. Trengte ikke en gang å vise bevis på at jeg var den jeg påstod at jeg var!

Nå er det sånn at jeg vanligvis ikke hisser meg så lett opp over slike "hverdagslige saker" som Karlsson på taket ville ha sagt, og jeg har jo tross alt fått pakken da. Men nå kjenner jeg faktisk at irritasjonen min vokser likevel. Det mest irriterende er i grunnen at med et slikt system, hvor tre (3!) forskjellige speditører er involvert i å levere en konvolutt, så er det åpenbart at alle vil skylde på hverandre. "Alles ansvar - ingens ansvar" heter det i et gammelt uttrykk, og det gjelder i stadig økende grad i dag.

Det er kanskje den egentlige grunnen til at stadig flere selskaper blir delt opp i underselskaper (ref. Posten og Bring) fordi de da kan flytte ansvaret for det som ikke virker over på den andre "aktøren" som viser seg egentlig å være akkurat den samme når det kommer til stykket. Bring ble etter sigende opprettet for å kunne yte en ekstra service til de som var villige til å betale litt ekstra. Men hva hjelper det, når Bring ikke klarer å levere varene, og setter leveransene ut til posten som yter akkurat så dårlig service som de etter hvert er blitt beryktet for?

Jeg er så gammel at jeg husker den tiden da mottoet til postverket var "Posten skal fram!" Det er mulig at det mottoet i dag bare høres når postman Pat ruller over skjermen.