I skrivende stund sitter jeg i en lenestol i stuen med dyna pakket godt rundt meg og lap-top'en i fanget. Jeg har nettopp satt til livs 2 tallerkener med det min gamle morfar kalte "storm-suppe". Fra nesa kommer det nå og da ukontrollerte drypp, og jeg kjenner meg relativt tett i pappen. Legg til at klokka er halv tre på mandags ettermiddag, så begynner du kanskje å ane at jeg er hjemme fra jobben fordi jeg er forkjølet.
Dersom folk som kjenner meg leser dette, og jeg påstår at hjemme hos oss er kjønnsrollene snudd på hodet, så vet jeg at det er flere som vil heve minst et øyenbryn! Det er likevel akkurat det jeg er i ferd med å gjøre, så det er vel best at jeg utdyper det hele en smule.
Det er en stående vits at ingen blir så syke som syke mannfolk - og med det menes selvfølgelig at de er noen sytekopper og hypokondere som aldri ville ha tålt en barnefødsel! Hos oss er det omvendt. Det vil naturligvis si at det også hos oss var jeg som stod for barnefødslene, noe jeg definerer som hardt arbeid - ikke sykdom. Forkjølelse, influensa og den type unyttige irritasjonsmomenter må jeg noe motvillig innrømme at min kjære håndterer langt bedre enn meg.
Så jeg spiller You've got a cold av 10cc og syns synd på meg selv, mens årets ny-utklekkede virus holder fest i slimhinnene mine. Det er så banalt at det ikke er til å holde ut! Mitt google-søk på "Ive got a cold" ga meg 354 millioner treff, samt en myriade med bilder, hvorav jeg umiddelbart falt for dette, for å beskrive hvordan jeg føler meg:
Seriøst; finnes det noe mer gørr enn å være forkjølet? Jeg bare spør...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar