Jeg ser at park- og veietaten i Stavanger er i gang
med et forprosjekt for å endre torget, eller «Tusenårsstedet» som det heter i
ny språkdrakt, antakeligvis for å harmonere med arkitektenes grandiose vyer for
denne golde, steinsatte plassen. Arkitektgruppen bak vinnerforslaget har blitt reengasjert
av kommunen for å gjøre plassen mer brukervennlig, blant annet ved å beplante og
lyssette den.
Jeg har flere spørsmål i forbindelse med dette: Det
første er hvorfor i alle dager man reengasjerer en gruppe arkitekter som
åpenbart har gjort en så dårlig jobb at det nå har gått opp selv for kommunen
at torget er fullstendig ubrukelig, og at det derfor må utbedres for i det hele
tatt å ha en sjanse til å bli et sted hvor folk ønsker å oppholde seg igjen?
Det neste jeg reagerer på er arkitektgruppens navn; «Piazza
Siddisi». Pretensiøst nok gir det assosiasjoner til plasser i italienske
storbyer, Roma for eksempel, noe jeg regner med er tilsiktet. Mitt spørsmål er;
hvorfor det? Hvorfor i alle dager skal en liten vestlandsby ha et torg med et navn
som enten indikerer grandiose forestillinger om levetid, eller forsøker å
etterlikne store, åpne plasser i en by med 4 millioner innbyggere og 10
millioner turister hvert år?
La oss stikke fingeren i jorda og se hvor vi
befinner oss et lite øyeblikk: Stavanger er fortsatt en liten by som ligger i
et lite land i utkanten av verden og vil aldri
bli noen metropol, uansett hvor mange oljemilliarder vi strør rundt oss. Turistnæringen
i distriktet har klart å sette Stavanger på cruiseskip-kartet (og ære være dem
for det), men har noen peiling på hva disse turistene vet om Stavanger? Det
mest hørte spørsmålet fra cruiseturistene når de kommer i land, er «hvor er vi?»
De har kjøpt en ferietur som tar dem langs norskekysten hvor de nyter synet av
uberørt natur, høye fjell og trange fjorder, og når de kommer hjem skal jeg
vedde på at de fleste av dem ikke klarer å huske navnet på alle byene og
tettstedene de var innom på turen – Stavanger inkludert!
Selv om vi med rette er stolte av domkirken vår, kan
den objektivt sett ikke måle seg med andre katedraler i Europa. Nidarosdomen må
for eksempel kunne sies å være langt mer storslått en vår egen kjære steinkirke
fra middelalderen. Domkirken ser i tillegg liten og puslete ut slik den nå
ligger på toppen av denne svære steinørkenen, spesielt sett fra vågen hvor alle
cruiseturistene kommer i land.
Jeg skulle ønske at Stavangers politikere ville
slutte å prøve så hardt «å sette Stavanger på kartet», og heller innfinne seg
med at byen allerede finnes på kartet, men at det er helt i orden at vi ikke er
en særlig betydelig by i noen som helst sammenheng. «Smått e godt» sang
Stavangerensemblet på 70-tallet. Kanskje vi burde dra denne sangen frem fra glemselen
igjen og begynne å nynne på den på vei til jobb?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar