Jeg har ikke høyere utdanning. Jeg er en av dem som ikke klarte å bestemme meg for hva jeg skulle bli, og endte opp med å ta videregående utdanning i to bolker. Likevel vil jeg påstå at jeg kan ganske mye forskjellig - noe er jeg sånn passe god til, og andre ting er jeg ganske flink til. En av de tingene jeg selv mener at jeg mestrer mer enn gjennomsnittlig bra, er å lage mat. Det vil si - jeg trodde det helt til i dag!
I dag har det vært en av de dagene - du kjenner deg sikkert igjen - da alt går galt. Ingenting fungerer som det skal, og verden er generelt et litt tåpelig sted. Men i går var det en annen dag, og det er der jeg må begynne, fordi det som skjedde i dag henger egentlig sammen med det jeg gjorde i går.
I går var det søndag og vi dro til den faste fiskehandleren vår ved Tanangerbrua og kjøpte fersk og billig fisk som jeg lagde fiskefarse av. Men da jeg hadde laget fiskefarse av 1,5 kilo hyse- og lyr-filet som jeg selv hadde møysommelig filetert, (noe jeg ikke er spesielt flink til...) tenkte jeg at det sikkert ville være lurt å sette farsen i kjøleskapet og steke fiskekakene dagen etterpå (altså i dag), for det er jo ikke noe som smaker bedre enn helt nystekte fiskekaker - rett i fra stekepannen!
I dag satte jeg på potetene og tok fiskefarsen ut av kjøleskapet. Den hadde i løpet av natten forandret konsistens og framstod nå som en diger klump med kjempestiv gelatin-aktig substans som det var helt umulig å forme til kaker. Den første "prøvekaken" (en uformelig flatklemt klump) ble alt for fast - noe min sønn sa seg enig i, så da var det bare å finne fram kjøkkenmaskinen igjen og blande i litt mer fløtemelk - trodde jeg!
Her er et bilde av fiskefarsen slik den så ut etter at jeg hadde rørt den opp:
Det er kanskje på sin plass med en liten forklaring om hva som skjedde: Fiskefarsen som da jeg rørte den sammen i går, hadde en fin og glatt, om enn noe fast, konsistens, ble nå plutselig kornete og usammenhengende. Hvis du ser på slikkepotten, så er den full av noe som minner mistenkelig om stivpisket krem/smør og de brune prikkene er altså krydderet jeg tilsatte farsen i går. De ulike bestanddelene bestemte seg rett og slett for å gå hver til sitt - kanskje hele forholdet kjølnet av å tilbringe en hel natt i kjøleskapet...?
Etter mye stygg ordbruk klarte jeg så vidt å få formet noe som, hvis man legger godviljen til, kanskje kan minne litt vagt om fiskekarbonader, men alt var feil: Konsistensen (de falt fra hverandre for fa#%&!) fargen, væsken som tøt ut av dem under steking - eller koking som det ble til etter hvert som smøret i pannen ble forvandlet til en mystisk smørje av fiskekraft og gud vet hva!
Det hele ble avsluttet av en noe trykket stemning rundt middagsbordet. To personer som ikke våget å åpne munnen av frykt for å sprute ut i ukontrollerte latterkuler, og en person ("kokka") som knep munnen så hardt igjen for ikke å skrike at det var vanskelig å stappe mat inn i den i det hele tatt.
Det du ser på tallerkenen over er altså et stk hel fiskekake som bare henger sammen fordi jeg ikke har prøvd å skjære i den ennå. De hvite, ubestemmelige klumpene er det som er igjen av den "fiskekaken" jeg prøvde å skjære i vanlige biter...
Jeg kan ikke fri meg fra tanken på at det er Karma som har gitt meg en på tygga. Kanskje fru Fortuna syntes jeg begynte å bli noe kjepphøy? Det er mulig hun tenkte at denne dama her kunne hatt godt av en aldri så liten leksjon i ydmykhet, jekkes ned et par hakk, liksom! Ok - point taken!
Og mens luften gikk ut av sjølbildet mitt, lurte jeg på om det i det hele tatt var mulig å redde stumpene av fiskefarsen? Etter å ha lest på nettet har jeg funnet ut hva jeg gjorde feil; jeg tenkte det var lurt å varme melkeblandingen litt, for å få farsen litt mer temperert - ikke le så for#¤%& høyt, da! Er litt usikker på om feilen kommer i kategorien "nybegynner-feil" eller "kardinal-brøler" - det er uansett pinlig! Men i alle fall: Hvordan i huleste redder jeg halvannet kilo med fiskefarse som har skilt seg???
