mandag 17. juni 2013

I smuglernes tid.


Jeg vokste opp på 70-tallet, i den perioden av Norges historie da grunnlaget for den oljeformuen vi nå nyter godt av ble lagt. Mine foreldre tilhørte den generasjonen som hadde boliglån som ble spist opp av lønnsøkning og inflasjon. Norge gikk så det suste og middelklassen ble stadig større og rikere.

På denne tiden ble det også mer vanlig å reise utenlands - i første rekke til våre naboland Danmark og Sverige, men også andre land som Tyskland og Spania ble etter hvert flittig besøkt av nordmenn med uvante mengder reisesjekker i lommeboken. Mine foreldre var intet unntak.

Jeg ble tidlig klar over at en vesentlig og spennende del av denne reisingen var anledningen det ga til å smugle med seg varer hjem - både drikkevarer og matvarer. Jeg har en klar erindring av stuebordet vårt som flommet over av flasker med både blanke og brune væsker, mens min far med et lurt glimt i øyet dro fram enda flere flasker fra kofferten med kommentarer som "nei men - den hadde jeg glemt!" eller den klassiske "den gjelder ikke - det er jo bare en slant" om flasken som var åpnet og det var tatt et eggeglass av.

Min mor brukte å reise på busstur til Hirtshals  Det fantes egne busselskap som spesialiserte seg på å frakte passasjerer fram og tilbake til Danmark med samme båten - med tre timer til rådighet i Hirtshals. Passasjerene ble fraktet med buss til byens største kjøpesenter hvor de gikk amok blant røde pølser og billig bacon og esker med Anthon Berg marsipan, for ikke å snakke om dansk kirsebærvin! Noen husker kanskje de tykkmagede flaskene med søtt skvip som hadde et lite gullbeger inne i en rund treramme til pynt utenpå flasken. En ubestridt hit på fester på 70-tallet!

På hjemveien ble bussene ofte stanset i tollen, og min mors opprømte beretning om hvordan hun klarte å lure tollerne til ikke å oppdage hennes absurde kvanta svinestek med svor og alle kartongene med sigaretter, sluttet aldri å forundre meg.

Jeg måtte bli godt voksen selv før jeg skjønte hva dette egentlig dreide seg om. Det kan umulig ha handlet om pris, for plusset man på prisen turen kostet, samt de varene som nå og da faktisk ble inndratt (jeg tror også at det forekom en og annen bot), ville det vært billigere å handle varene i Norge - inkludert drikkevarene. Nei - dette ha handlet om spenning!

Jeg skylder ellers mine salige foreldre å opplyse om at de - bortsett fra denne hangen til illegal import av ellers lovlige varer - var ytterst lovlydige borgere. De skjøttet sitt arbeid og betalte sin skatt og var opptatt av å lære oss unger moral og etikk og alminnelig folkeskikk. Men at det gikk sport i å se hvor mange flasker de kunne lure med seg gjennom tollen på vei hjem fra en sydentur? Uten tvil!

Selv fant jeg ut allerede som 16-åring at smugling ikke var noe for meg. Om det skyldes fedrenes misgjerninger, eller andre for meg ukjente faktorer skal være usagt, men av en eller annen grunn blir jeg alltid stanset i tollen og i sikkerhetskontrollen. Og jeg mener alltid! Jeg har blitt utsatt for de mest utrolige ydmykelser og de mest nidkjære tollbetjenter du kan tenke deg. Rent bortsett fra en gummi-bekledd hanske i kroppens hulrom, har det meste skjedd meg.

Jeg har blitt trukket "tilfeldig" ut fra sikkerhetskøen på Heathrow og gjennomlyst. Jeg har fått en sprengfull koffert endevendt og bryskt skjøvet til side da tolleren ikke fant det han lette etter, så jeg rødmende ble stående og prøve å putte skittent undertøy ned i en overfylt koffert, mens mine medpassasjerer gikk knisende forbi.

Jeg har fått bagasjen min endevendt av en nidkjær sikkerhetsvakt på flyplassen i Aberdeen, på jakt etter en negleklipper han hadde sett på skjermen. På mitt spørsmål om dette var regnet for å være et våpen, fikk jeg til svar at det kunne jo hende at jeg brukte negleklipperen som avledningsmanøver for noe annet og mye verre. Derfor fortsatte han å gjennomsøke absolutt hele bagasjen min, selv etter at den famøse negleklipperen var lokalisert.

Jo, det må definitivt være noe særdeles skummelt med meg og mine intensjoner når jeg er på vei hjem fra en ukes badeferie i Hellas! Min private teori er at minnet om mine foreldres misgjerninger spøker så synlig i bakhodet mitt hver gang jeg ser en toller, eller en sikkerhetsvakt, at jeg rett og slett ser skyldig ut...




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar