Arkitekttegnede trehytter og curlingforeldre.

         

   I likhet med veldig mange andre ble jeg opprørt da jeg hørte at kommunen hadde revet trehytta som noen unger holdt på å bygge i et skogholt. Men jeg må innrømme at jeg nesten ble enda mer fortørnet da jeg leste at kommunen nå har slått full retrett og er i ferd med å utstyre ungene med en arkitekttegnet trehytte! 

http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Forste-spadetak-for-sommeren-3178312.html#.UZSRwqJWz1w

Det er kanskje påkrevd med en forklaring:

            Det er et tegn i tiden at unger har en gjennomorganisert fritid. Begrepet «curlingforeldre» er etter hvert blitt vel innarbeidet i det norske språket, og betegner foreldre som organiserer barnas liv og legger til rette i en slik grad at barna selv ikke er i stand til å ta eget initiativ lenger.

            Alle skjønner at curlingforeldrene mener det vel, men de negative virkningene av en slik oppdragelsesmodell er etter hvert relativt godt dokumentert. At Stavanger kommune nå velger en slik modell for å rette opp igjen en urett de har begått, er intet mindre enn oppsiktsvekkende!

            Jeg blir rett og slett litt trist når jeg ser kommunen frata unger – spesielt unger som allerede har vist initiativ – gleden ved å bygge noe på egen hånd, og på den måten berøver dem muligheten til å lære gjennom prøving og feiling. Bildet under er fra Aftenbladet.no: 

            Når man først river en trehytte, for så å presentere ungene for en arkitekttegnet og kommunalt godkjent hytte i stedet, fratar man ikke da ungene den lille spiren av initiativ og tro på egne ferdigheter de måtte ha?

            Dessuten vil jeg gjerne se statistikken over hvor mange unger som har dødd av å tråkke på en rusten spiker i løpet av de siste 100 årene? Alvorlig talt – skjerpings, folkens!